Kryptovaluta for dummies / nybegynnere – en innføring

Kryptovaluta er noe som de aller fleste har hørt om – og som mange har en formening om. Når vi skriver ‘kryptovaluta ‘for dummies’, så er det absolutikk ikke for å fornærme noen! Det er et komplisert og omfattende tema – og ikke helt enkelt å holde styr på for nybegynnere.

TibeMag.no ønsker derfor å være en enkel krypto guide som du kan lene deg på. Målet vårt er å lage innhold som er enkelt å forstå, og sider som har en naturlig og oversiktlig oppbygging.

Det høres enkelt ut, men krypto er et utfordrende tema å skrive om på en lettfattelig måte.

I stedet for en lang og omfattende tekst her på forsiden har vi valgt å gjøre det på en litt annen måte. Vi skal her gi deg en kjapp innføring i krypto, og hvis du vil gå mer i dybden finner du lenker til flere viktige temaer innen kryptovaluta.

Under finner du også vår utmerkede seksjon med oppdaterte krypto nyheter!

I dybden om kryptovaluta

Før vi går videre i vår helt enkle innføring i kryptovaluta, skal vi gi deg noen tips til videre lesning. Om du vil fordype deg og øke din forståelse for kryptovaluta kan dette være nyttige artikler.

Vi skal sortere innholdet for deg slik at det gir en logisk mening.

  1. Hvilke kryptovalutaer finnes
  2. Hva er blokkjede?
  3. Hvordan trade krypto CFD?
  4. Hvordan kjøpe kryptovaluta?

Kryptovaluta: et historisk tilbakeblikk

Det er alltid kjekt å ha litt bakgrunnshistorie – uansett hvilket tema man har bestemt seg for å se nærmere på. Det hjelper på den totale forståelsen av temaet – og i dette tilfellet: kryptovaluta.

Mange tenker nok utvilsomt at Bitcoin var starten på kryptovaluta. Dette er bare delvis riktig. Det sier seg selv at en suksesshistorie som Bitcoin ikke kom ut av ingenting.

Det har vært flere viktige utviklinger og konsepter dette feltet opp gjennom årene – og det startet faktisk så tidlig som på sent på 1980-tallet.

Disse utviklingene / konseptene la grunnlaget for opprettelsen av Bitcoin – og har naturligvis hatt en innvirkning på kryptovaluta som helhet i dag.

DigiCash og eCash (1989):

DigiCash ble grunnlagt av David Chaum. Dette var en av de tidligste formene for digitale penger og kryptografiske betalingssystemer. Chaum’s eCash var et elektronisk kontantsystem som brukte kryptografi for å sikre transaksjoner. Det var dog sentralisert, i motsetning til dagens desentraliserte kryptovalutaer. Desentralisert betyr at det ikke er noen sentralbanker / myndighetsorganer som styrer.

B-Money og Bit Gold (slutten av 1990-tallet)

To konsepter som lignet på kryptovaluta ble foreslått på slutten av 1990-tallet. Wei Dai’s B-Money og Nick Szabo’s Bit Gold var tidlige ideer om desentraliserte digitale valutaer. Imidlertid ble ngen av disse ble fullstendig realisert.

Disse konseptene la vekt på desentralisering og løsninger for å hindre dobbeltbruk uten behov for en sentral myndighet.

Hashcash (1997)

Hashcash ble utviklet av Adam Back. Hashcash var et proof-of-work system designet for å begrense e-post spam og tjenestenektangrep. Teknikken for proof-of-work i Hashcash har paralleller til det som senere ble brukt i Bitcoin’s mining-prosess.

Desentraliserte ledger- og kryptografi-teknologier

Kryptografi og konseptet med en desentralisert hovedbok har vært sentrale elementer i utviklingen av digitale valutaer. Disse teknologiene ble utforsket og utviklet over flere tiår og er grunnlaget for blokkjedeteknologi.

Desentraliserte ledger-teknologier og kryptografi er derfor grunnsteinene i kryptovaluta. De kombinerer bruk av kryptografisk sikre transaksjoner med en desentralisert hovedbok. Dette er et system hvor transaksjonsdata deles og valideres av et distribuert nettverk, i stedet for en sentral autoritet.

En «ledger» i finans- og kryptokontekst refererer til en hovedbok. Da snakker vi om et gammelt regnskapssystem som bruktes for å registrere og spore økonomiske transaksjoner.

Ledger- og kryptografiteknologi sørger for sikkerheten og transparensen i transaksjonene.

Bitcoin – det digitale gullet – inntar scenen

I 2008, midt under den globale finanskrisen, skjedde det noe som endret finanshistorien. Et revolusjonerende konsept dukket opp i form av en vitenskapelig artikkel.

Denne artikkelen ble publisert av en person, eller en gruppe, under pseudonymet Satoshi Nakamoto.

Artikkelen, med tittelen «Bitcoin: A Peer-to-Peer Electronic Cash System», introduserte ideen om en desentralisert digital valuta. Denne skulle være fri fra kontroll av enhver sentral autoritet. Dette ble startskuddet for en ny æra innen digital valuta. Artikkelen er kjent som Bitcoin Whitepaper.

Bitcoin – i drift i 2009

Bitcoin-nettverket kom offisielt i drift i januar 2009 med utvinningen av den aller første blokken. Denne er kjent som «Genesis-blokken». Den første transaksjonen ble sendt av Nakamoto selv, og representerte ikke bare en teknisk prestasjon, men også en ideologisk uttalelse.

Bitcoin tilbød nemlig en løsning på mange av problemene forbundet med tradisjonelle fiat-valutaer, spesielt behovet for tillit til en sentral utsteder.

Bitcoins tidlige dager ble preget av en liten, men voksende gruppe entusiaster og utviklere. Disse eksperimenterte med og forbedret teknologien. I løpet av de første årene forble Bitcoin relativt ukjent utenfor denne lille kretsen. Men gradvis, ettersom flere mennesker ble oppmerksomme på potensialet i en desentralisert valuta og blokkjedeteknologi, begynte Bitcoin å tiltrekke seg mer oppmerksomhet.

Denne økende oppmerksomheten la grunnlaget for veksten og adopsjonen av Bitcoin. Den åpnet døren for utviklingen av tusenvis av andre krypto valutaer.

Resten er, som de sier, historie!

Hva er kryptovaluta – enkelt forklart!

Nå vet du litt om historien til kryptovalutaen – fra den spede begynnelsen til dagens situasjon med Bitcoin i spissen.

Da har vi også fått et lite innblikk i spørsmålet mange stiller seg: hva er kryptovaluta?

Vi forsøker oss på en definisjon:

Kryptovaluta er en form for digital eller virtuell valuta som bruker kryptografi for sikkerhet. I motsetning til tradisjonelle valutaer som kroner eller euro, er kryptovalutaer desentraliserte. De er basert på en teknologi kjent som en blokkjede. En blokkjede fungerer som en distribuert hovedbok, som registrerer alle transaksjoner over et nettverk av datamaskiner. Denne desentraliseringen sikrer at ingen enkeltperson eller gruppe har kontroll over valutaen, og tilbyr et høyt nivå av transparens og sikkerhet.

Hvordan bruke kryptovaluta?

Spørsmålet er enkelt, men samtidig veldig viktig. Man ønsker jo at kryptovaluta skal være noe mer enn et objekt for spekulering!

Bruken av kryptovaluta har utvidet seg betydelig siden de første dagene av Bitcoin. I dag brukes disse digitale valutaene ikke bare for investeringer og spekulasjon, men også for en rekke praktiske formål.

Kryptovalutaer tilbyr en rask og ofte kostnadseffektiv måte å utføre transaksjoner på. Man har ikke behov for tradisjonelle banktjenester eller betalingssystemer. Dette gjør dem spesielt nyttige for internasjonale pengeoverføringer. Årsaken er at de kan tilby lavere gebyrer og raskere transaksjonstider sammenlignet med tradisjonelle metoder.

Videre brukes kryptovalutaer i økende grad i den digitale økonomien, for eksempel for kjøp av varer og tjenester på nettet. Noen bedrifter, alt fra små nettbutikker til store internasjonale selskaper, begynner å akseptere kryptovaluta som betalingsmiddel. Man har dermed fått et reelt alternativ til tradisjonelle betalingsmetoder som kredittkort og bankoverføringer. Dette er spesielt nyttig i områder der tilgangen til banktjenester er begrenset.

Også viktig innen DeFi-sektoren

Kryptovalutaer spiller også en viktig rolle i den voksende sektoren innen desentralisert finans (DeFi). Der brukes de til å skape et alternativt finanssystem som er åpent, tilgjengelig og uten sentral kontroll.

I DeFi-økosystemet muliggjør smartkontrakter på blokkjeden at brukere kan låne, låne ut eller investere sine kryptovalutaer på en automatisert måte. Dette skjer uten tradisjonelle finansielle mellommenn, og revolusjonerer hvordan vi utfører finansielle transaksjoner.

Samlet sett har bruken av kryptovalutaer vokst langt utover de enkle transaksjonene de ble opprinnelig designet for. De fortsetter å integreres i en rekke økonomiske systemer og dagliglivet til folk over hele verden.